BALANSE HUDGUIDE FOR HUDTILSTANDER

BALANSE HUDGUIDE

FAKTA

Hudtype og hudtilstand er ikke det samme - Hudtypen din er du født med, mens hudtilstander kan variere gjennom livet og påvirkes av indre og ytre faktorer som sol, tørr luft, hormoner, kosthold, medisiner, stress eller bruk av feil hudpleieprodukter og kosmetikk.

Du må først definere din hudtype - før du kan vurdere om den er preget av en hudtilstand...

HUDTILSTANDER

Årsak
Akne opptrer på tvers av ulike hudtyper.
Aknehud har en overaktivitet i talgkjertlene, ofte grunnet ulike hormonelle påvirkninger på huden. Årsaken til akne kan også i mange tilfeller være reaksjoner på inntak av visse typer mat / drikke eller feil lokalbehandling / produktbehandling.

Aknehud er små eller store betennelser i talgkjertler, ofte (men ikke alltid) kombinert med fyllte talgkjertler. Aknehud opptrer mest hos yngre, men forekommer absolutt hos voksne også.

Typiske kjennetegn for akneutsatt hud:

• Porene dine er tilstoppede (hudormer, hvite hoder)
• Flere utbrudd er vanlige
• Du har synlig betennelse og rødhet (se også Rosacea)
  

Hva er akne

Problemene oppstår gjerne tidlig i tenårene. Den økte talgmengden kan vises som hvite eller sorte "hudormer" eller prikker. Dersom talgproppen blir sittende fast kan bakterier bryte ned talgen, og avgi avfallsstoffer som igjen kan irritere og gjøre at talgkjertelen blir betent. akne vises først som røde, ømme kuler på huden og utvikler seg videre til større hevelser med puss.

Personer med kviser har ikke mer mannlige kjønnshormoner enn andre, men hos noen er talgkjertlene mer følsomme for hormonene. akne skyldes ikke urenslighet, og smitter heller ikke.

Symptomer på akne

Det vi vanligvis kaller akne er ømme hevelser i huden, med en synlig kjerne med puss. Hudormer (komedoner) er også vanlig. Dette er tilstoppede talgkjertler, og de kan være sorte (åpne) eller hvite (lukkede). Hudproblemene oppstår som regel på de områdene av kroppen hvor man har mest talgkjertler, det vil si ansikt, nakke og øverste del av rygg og bryst.

Man kan dele inn kviser etter stigende alvorlighetsgrad:

• Overflatisk kviser i form av hudormer.
• Kviser i form av røde og ømme kuler.
• Kviser i form av større verkebyller som etterlater skjemmende arr.
  

Hva kan du gjøre selv?

Gode resultater oppnås med riktig helhetlig behandling og riktige samt effektive hjemmeprodukter. Balanse Helsespa fører flere gode hudpleieprodukter beregnet for både fet hud, tilstoppet hud og akne. Ved lette plager kan det ofte være nok å behandle med hjemme-produkter. Men, ved mer vedvarende problemer er det ofte nødvendig med behandling hos hudpleier. Hudpleier vil også vurdere om probleme er trenger behandling av lege

Ikke klem på kvisene, det kan forverre plagene og gi arr.

Behandle

Valg av behandling avhenger av hvilken type akne du har, alvorlighetsgrad, alder, tendens til arrdannelse og om du har andre sykdommer. Hudpleierne på Balanse Helsespa vil hjelpe med å velge behandling og sette opp en behandlingsplan.

Det anbefales å fortsette med god hudpleierutine og ofte også lokalbehandling mot akne etter fullført behandling.

Hudens aldring påvirkes av flere faktorer som arv, livsstil og miljø. En aldrende hud som blir tatt godt vare på kan være både vakker og glødende, og holder seg spenstig og frisk lenger. Det aller viktigste man gjør for huden uansett alder er å ha gode rutiner for hjemmepleie og proffesjonelle behandlinger.

Huden vår eldes på 2 måter, kronologisk og i takt med at du gjør det. Rynker begynner å komme til syne, huden blir slappere og grovere, og holder ikke like godt på fuktighet som før.

Årsak

Hudens aldring påvirkes av flere faktorer, både arv, livsstil og miljø, og det er ikke alt vi får gjort så mye med. Likevel kan en moden hud som blir tatt godt vare på være både vakker og glødende, og holde seg mer spenstig og frisk enn en hud som ikke får den pleien den trenger.

Hudens aldring starter ca ved 25-års alderen. Utviklingen går sakte i begynnelsen, men for hvert 10-år akselererer utviklingen seg raskere og raskere. De første alderstegnene starter enten rundt øynene eller rundt munnen i form av blant annet rynker og slapp hud.

– I aldrende hud reduseres produksjonen av hudceller, elastin, hyaluronsyre og kollagen i huden. Samtidig mister huden volum fordi fettvevet blir mindre og musklene slappere. Til sammen resulterer dette i aldringstegnene du ser i ansiktet

Det er viktig med produkter som er med på å stimulere de cellene som danner nytt bindevev i huden for å forebygge mot slapp hud og rynker. I tillegg er det viktig å være forsiktig med soling og samtidig bruke gode produkter og solfaktor.

Typiske kjennetegn for aldrende hud:

• Overfladiske rynker og linjer 
• Dype rynker 
• Slapp hud 
• Tørr hud 
• Pigmentflekker og ujevn hudfarge 
• Utvidete blodkappilærer og rød hud 
• Elastoser 
• Føflekker og vorter 
• Gradvis større porer
  
  

Det er aldri for sent å komme i gang med gode hudrutiner og endring, men det krever ofte litt sterkere verktøy når man har ventet mange år med å ta tak i det. Å “eldes med verdighet” er ikke synonymt med at man ikke skal ta vare på huden sin og la den forfalle. Våre hudpleiere hjelper deg gjerne om du ønsker å ta vare på huden din uansett hvor i livet du befinner deg. Kom gjerne innom for en gratis konsultasjon!

Sensitiv hud er en hud som reagerer med rødhet og i mange tilfeller ulike reaksjonsformer som kløe, utslett, eksem eller lignende. Sensitivitet kan opptre på og i alle ulike hudtyper. 

Det er som oftest behov for å få hjelp til å finne riktige produkter for å løse problemene. Det er viktig å bygge opp hudens og kapillærenes styrke og motstandskraft slik at huden kommer i balanse.

Typiske kjennetegn for sensitiv hud:

• Vanlige hudpleieprodukter gir svie, kløe eller en brennende følelse
• Huden din rødmer lett
• Huden virker flassende og tørr
• Du opplever tilfeldige røde flekker i nakke og / eller ansik

Sensitiv hudtype

Sensitiv hud har nærmest blitt en folkesykdom. Flere og flere av oss reagerer på både produkter, mat og andre ting. Sensitiv hudtype er det egentlig veldig få som har. Det er kun de med veldig lys/rødlig/fregnete hud, og de som har de små blodkapillærene veldig høyt opp i huden, som har en genetisk sensitiv hud. De som sliter med forskjellige former for eksem og hudsykdommer kan også sies å ha sensitiv hudtype.

Sensitivisert hudtilstand

Andre som sliter med sensitiv hud, har som regel en «sensitivisert hudtilstand», det vil si at huden har reagert på noe, som har gjort den reaktiv og sensitiv.  Dette er det heldigvis lettere å gjøre noe med. Huden kan bli sensitivisert av mange forskjellige ting. Det kan være både indre og ytre faktorer. Sykdom og medisiner er en ting. Feil bruk av produkter eller overstimulering av huden er en annen grunn til at huden kan bli sensitivisert.

En tredje grunn kan rett og slett være at huden er sår p.g.a. akne eller at den er så knusktørr at hudens beskyttende barriere ikke fungerer.

Rosacea er en kronisk betennelsetilstand som starter i de små tynne blodårene (kaplærene). De vises tyddelig rødhet i huden (starter på kinnben/neserygg), synlige blodkar, nupper, og i fremskreden tilstand betennelseskuler. 

Pigmentflekker er mørke flekker som kan oppstå i huden, særlig i ansiktet. Tilstrekkelig solbeskyttelse er et av de viktigste
tiltakene for å forebygge mot pigmentering. Har flekkene først oppstått kan det være svært vanskelig å gjøre noe med dem.

Ulike typer pigmentflekker

Melasma (også kalt chloasma, kloasme eller «svangerskapsmaske») er en av de vanligste. Disse pigmentflekkene er ofte symmetriske og oppstår som regel på soleksponerte områder som kinnene, neseroten, i pannen og på overleppen. Noen opplever å få melasma på hendene, armene og andre steder på overkroppen.

Årsaker til pigmentflekker

Sol er den viktigste enkeltfaktoren for å utvikle melasma. Den eksakte årsaken bak er ukjent, men det ser ut som at endringer i hormonstatus og arv spiller inn. Kvinner i alderen 20-40 år er mest utsatt. Opptil 70 % av gravide opplever slik hyperpigmentering, hvorav kvinner med en litt mørkere hudtype er mest utsatt. 10 % av p-pillebrukere utvikler melasma.

Hos de fleste gravide forsvinner flekkene etter endt svangerskap, men hos noen tar det lang tid eller flekkene blir permanente. Hos de som bruker p-piller ser en ofte at flekkene forsvinner dersom man slutter å ta slike legemidler, men at det tar lengre tid enn det gjør etter et svangerskap. Det er vanlig at pigmentflekkene blir mer synlige om sommeren, da områdene som tidligere har fått flekker blir raskere brune igjen ved ny soleksponering.

Forebyggende råd mot pigmentflekker

God solbeskyttelse er det viktigste du kan gjøre. Er solen sterk bør du smøre deg godt med en solkrem tilpasset hudtypen din og med tilstrekkelig høy faktor (minst 30, gjerne mer). 

Sørg også for at du legger inn tilstrekkelig med pauser i skyggen når du er ute i sterk sol, særlig mellom klokka 12 og 15 når sola står høyest på himmelen.

I vinterhalvåret bør du også bruke solfaktor pga stråling fra dataskjermer, LED-lys, lysstoffrør, telefonskjermer og TV.

COUPEROSE

Couperose er en fellesbenevnelse for små sprengte blodkar (teleangiektasier),
røde flekker (spiders), prikker (cherryspot) og generell rødhet i kinnene (også kallt eplekinn).

Oftest er ansiktet affisert, men hals, bryst og andre områder kan også affiseres. Mange kaller dette solskadet hud og inkluderer ofte også pigmentforandringer.

For mange er rødhet i huden og tydelige blodårer I ansiktet veldig skjemmende. En kombinasjon av dårlig bindevev og en genetisk disposisjon er den mest sannsynlige årsaken til couperose. I tillegg har ytre påvirkning som sol og kulde en stor innvirkning på problemet.

STORE PORER

Flere plages av store porer og hudormer, og leter etter produkter og behandlinger som kan minimere dette. Faktisk er det så mange som 80% av oss som har en genetisk ”kombinert” hudtype, det vil si at man at gjerne har større porer i t-sonen (panne, nese og hake), mens man ellers i ansiktet kan oppleve huden som mer normal. Ettersom det er mye av det genetiske som gjør at vi har litt større porer, må man være klar over at de aldri vil kunne forsvinne helt. Det finnes likevel både produkter og behandlinger som effektivt vil kunne absorbere talget som sitter i porene, og som vil kunne trekke porene sammen slik at de blir mindre.

Hvorfor grove porer i ansiktet?

Store porer er svært vanlig hos mange. Noen føler kanskje de alltid har hatt store porer, mens andre plutselig oppdager at huden har fått et grovere trekk. Det er flere årsaker til at noen har store porer. Det kan skyldes talg, gener, alder, solskader og tette porer. Mange med grove porer har det genetisk i familien. Fet hud og talg i seg selv kan også føre til store porer. Svarte prikker, komedoner, er talg som har oksidert på grunn av tette porer. Hvis du har svarte porer har du fet hud og bør bruke produkter tilpasset dette.

Alder og livvstil påvirker størrelsen på porene. Ved økt alder taper man mye kollagen og elastin. Dette fører til at huden blir slapp og porene utvides. UV-skader vil også ødelegge bindevev som kollagen og elastin og dermed utvide porene.

Hvordan behandle store og grove porer?

Man kan aldri bli helt kvitt porer da det er hudens måte å puste på. Men, de kan reduseres med gode produkter og behandlinger.

Alle med fet hud bør ha rens, skrubb, eksfoliering og talgkontroll som fast hudpleie-rutine. Balanse Helsespa har ypperlige produkter og Klinikkbehandlinger for å minimere porer

Arr kan være plagsomme og skjemmende, og kan påvirke selvtilliten. Alle arr, uansett størrelse eller plassering, kan oppfattes

som et personlig problem. Proaktiv behandling for å minske arrenes synlighet kan hjelpe til med å styrke selvbildet.

Hva er et arr?

Når et sår leges, bygges nytt vev fra sårkanten. Overhuden og støttevevet bygges på samme måte. Hvor dypt og størrelsen på såret, er avgjørende for hvordan huden leges. Et arr oppstår når en skade eller et sår ikke bare skader overhuden men også de andre hudlagene. Ny hud dannes over såret, men mangler visse egenskaper som fantes i den opprinnelige huden. Den nye huden er ofte mindre elastisk og har begrenset funksjon (hår- og svettekjertler er borte). Resultatet blir et synlig arr som er mer eller mindre rødlig i fargen.

Jo mer huden skades, jo lengre tid tar det før den leges og desto større er risikoen for arr.

De gjendannete kollagenfibrene forandrer ikke bare huden utseendemessig, men også deler av hudpartier med arrvev får begrenset funksjon (uten hår og svettekjertler) og bevegelighet. 

Det kan ta opptil 18 måneder før arr blir borte eller blekner etter en skade.

Problem-arr kan gi følgende ringvirkninger:  

• Vokse seg større
• Forbli røde/mørke og forhøyede uten å blekne
• Forårsake ubehag, kløe eller smerte
• Begrense førligheten i ledd
• Ubehag i forhold til hvordan arret ser ut  

Hva påvirker arrdannelsen?

Arr påvirkes av alder, lokalisering og (til en viss grad) genetiske faktorer. Yngre hud er følsom for overproduksjon under tilhelingsprosessen, noe som kan føre til større og tykkere arr. Et arr kan i starten virke rødt og tykt for så blekne med tiden. 

• Alder
  Huden leges senere hos eldre mennesker, mens ung hud har en tendens til å ”overprodusere” og får dermed større og tykkere arr.
• Genetiske faktorer
  Mennesker som har mye pigment i huden, f.eks. personer med afrikansk eller asiatisk opprinnelse, er spesielt utsatt for å få unormalt store arr som f.eks. keloider.
  
• Arrområdet
  Arr på og i nærheten av muskler som er spesielt aktive, som rygg, ben, skuldre og ledd, sprer seg ofte utover og blir mer synlige enn arr på mindre aktive hudområder
  
  

STREKKMERKER

Strekkmerker oppstår ofte i puberteten eller under graviditet når man vokser raskt, og skyldes at de elastiske fibrene i underhuden overstrekkes. Strekkmerker blir mindre synlige over tid, men kan være utfordrende å bli kvitt.

Hva er strekkmerker?

Strekkmerker (striae) er skader som oppstår i kroppens underhud. De opptrer i starten som rosa til blåfiolette striper eller bånd på magen, setepartiet, brystene, lårene eller armene. Stripene innebærer overstrekking av elastiske fibre i huden. Disse fibrene gjenvinner ikke sin elastisitet, noe som gjør at det i de aller fleste tilfeller dreier seg om varige endringer i huden.

Hva forårsaker strekkmerker?

Strekkmerker (striae) ses som rosa til blåfiolette linjer eller bånd på mage, seteparti, bryst, lår eller armer. Merkene skyldes at de elastiske fibrene i underhuden overstrekkes. I de fleste tilfeller er slike merker varige da disse fibrene ikke gjenvinner sin elastisitet, men over tid kan de bli mindre synlige.

Hvem får strekkmerker?

Strekkmerker oppstår ofte i puberteten, under graviditet og når man vokser raskt. Kvinner er mer utsatt enn menn. Tallene varierer, men det hevdes at omtrent 70 % av jentene og 40 % av guttene har dette i slutten av tenårene. Strekkmerker forekommer hos opptil 90 % av alle gravide på slutten av svangerskapet. Kvinner med mørk hudfarge og de som tidligere har fått strekkmerker på bryst eller lår har økt risiko. Det samme har kvinner som kommer fra familier med tendens til strekkmerker.

SKIN TAGS & ALDERSFLEKKER

SKINTAGS | STILKVORTER | HUDFLIKER

SEBOREISK KERATOSE | ALDERSFLEKK

Seborreiske keratoser er en vanlig type pigmentflekker, også kalt  aldersflekk eller talgvorte. Forekomsten øker med alder, og det er en arvelig komponent. En keratose ses som en lysebrun eller mørk flekk i huden. I starten er de typisk flate, men kan med tid få en ru overflate. Seborreiske keratoser er vanligst i ansikt, men kan oppstå hvor som helst på kroppen.

BOOK GRATIS KONSULTASJON